Kategorier til spørsmål og svar

Kan utgiftene deles mellom flere familiemedlemmer?

Ja. Flere familiemedlemmer kan avtale å dele gravferdsutgiftene. Norsk lov fastsetter ingen bestemt prosentfordeling mellom ektefelle, barn, søsken eller andre pårørende. Familien kan derfor dele beløpet likt, etter økonomisk evne eller etter hvilke utgiftsposter hver person ønsker å dekke.

Det må skilles mellom familiens interne fordeling og ansvaret overfor begravelsesbyrået. Bare én person kan være ansvarlig for gravferden, og denne personen har økonomisk ansvar for utgiftene. Dersom flere skal betale direkte, bør begravelsesbyrået godkjenne ordningen før fakturaene utstedes. En skriftlig avtale i familien reduserer risikoen for uenighet senere.

Kostnader og Støtteordninger

Åpen og ærlig informasjon om priser og økonomisk støtte

Hva betyr kostnadsdeling juridisk?

Gravplassloven § 9 regulerer hvem som har rett til å sørge for gravferden. Bestemmelsen fastsetter ikke hvordan familiemedlemmer skal fordele gravferdsregningen mellom seg. Statsforvalterens gravferdsveiledning opplyser at bare én person kan være ansvarlig for gravferden, og at denne personen også er økonomisk ansvarlig.

Familien kan likevel inngå en privat avtale om fordelingen. Avtalen gjelder forholdet mellom dem som har sagt ja til å bidra. Den endrer ikke automatisk avtalen med begravelsesbyrået, gravplassmyndigheten eller andre leverandører.

Den eller de som står som kunder i avtalen med begravelsesbyrået, er avtalepartene overfor byrået. Hvis bare én person står som kunde, endrer ikke familiens interne fordelingsavtale dette.

Les mer om det overordnede betalingsansvaret:

Slik fordeler dere utgiftene

Start med å avklare hvilket beløp familien faktisk må betale. Undersøk om dødsboet har midler, om en forsikring gir utbetaling, eller om den som dekker kostnadene har rett til gravferdsstønad. Ikke regn støtte eller forsikringspenger som sikre før ordningen er bekreftet.

Velg deretter en tydelig fordelingsmodell:

  1. Lik fordeling. Beløpet deles i like store deler.
  2. Fordeling etter betalingsevne. Noen bidrar mer, mens andre bidrar mindre.
  3. Fordeling etter utgiftspost. Én dekker kisten, en annen transporten og en tredje seremonikostnader.
  4. Én person betaler først. De andre overfører sine avtalte andeler til denne personen.

Skriv ned navn, beløp, betalingsfrist og hvilke kostnader avtalen gjelder. Avklar også hvordan en senere utbetaling fra dødsboet, NAV eller forsikring skal håndteres. Ta vare på fakturaer, kvitteringer og bankbilag.

En kort avtale kan for eksempel lyde:

«Vi er enige om at den gjenstående gravferdsregningen på 24 000 kroner deles mellom A, B og C med 8 000 kroner hver. Beløpet betales innen 15. september til personen som står som fakturamottaker.»

Avklar faktureringen før bestilling

Begravelsesbyråer har egne rutiner for fakturering. Noen godtar separate fakturaer. Andre sender én samlet faktura til den ansvarlige bestilleren.

Avklar disse spørsmålene før oppdraget signeres:

  • Hvem står som kunde og fakturamottaker?
  • Godtar byrået flere betalere?
  • Får hver person en egen faktura?
  • Hvem er ansvarlig dersom en delbetaling uteblir?
  • Be om skriftlig bekreftelse. Da vet alle hva begravelsesbyrået har godtatt, og hva som kun er en intern familieavtale.
  • Når dødsboet har penger

Arveloven § 122 plasserer begravelsesomkostningene først i rekkefølgen som boets forpliktelser bør dekkes etter. Dersom boets eiendeler ikke dekker alle forpliktelsene, eller dette er uklart, skal forpliktelsene dekkes i denne rekkefølgen.

Statsforvalteren opplyser at banken kan betale dokumenterte gravferdsutgifter fra dødsboet når det finnes nok penger. Banken trenger faktura eller kvittering. Familien bør derfor undersøke dødsboets dekning før den fordeler restbeløpet.

Hvis et familiemedlem legger ut private midler, må betalingen dokumenteres. Spørsmålet om tilbakebetaling håndteres under skiftet og avhenger av boets midler og det endelige oppgjøret.

Les mer om gravferdspriser:

Hvis familien søker gravferdsstønad

NAV opplyser at personen som dekker gravferdsutgiftene, søker om gravferdsstønad. Stønaden gjelder faktiske og nødvendige utgifter. Hvis flere familiemedlemmer har betalt, bør familien samle alle bilag og avklare hvem som skal stå som søker.

Les om vilkår og dokumentasjon:

Hva sier islam?

Etter anerkjent islamsk rettslære tas nødvendige og nøkterne utgifter til klargjøring og gravlegging først fra avdødes etterlatte midler. Deretter behandles gjeld og testamentariske disposisjoner før resten fordeles som arv

Hvis avdøde ikke etterlot seg midler, går ansvaret etter klassisk islamsk rett først til personer som hadde forsørgelsesplikt. Deretter omtales Bayt al-mal, et islamsk offentlig fond der en slik ordning finnes. Hvis heller ikke dette finnes, faller plikten på muslimer som kjenner til dødsfallet og har økonomisk mulighet til å bidra.

Det finnes ingen fast islamsk prosentfordeling mellom søsken eller andre familiemedlemmer som frivillig bidrar. Familien kan avtale en løsning basert på økonomi og behov. Et frivillig bidrag endrer ikke i seg selv personens arveandel.

Utgifter til minnesamvær og andre frivillige tillegg må skilles fra nødvendige gravferdsutgifter. Slike tillegg skal ikke belastes dødsboet eller andre familiemedlemmer uten et gyldig grunnlag eller en avtale.

Vanlige spørsmål

Må søsken betale like mye?

Nei. Det finnes ingen lovbestemt regel om lik fordeling. Søsken bestemmer selv hvem som bidrar og hvor mye.

Kan begravelsesbyrået sende flere fakturaer?

Ja, dersom byrået godtar dette. Avklar separate fakturaer før bestillingen signeres.

Får den som betaler mer, en større arveandel?

Nei. Betalingen endrer ikke automatisk arvereglene etter norsk lov eller de islamske arveandelene

author avatar
Syed Rizwan Faglig bidragsyter
Syed Rizwan er faglig bidragsyter hos Muslimsk Begravelsesbyrå. Han skriver om muslimsk gravferd, ghusl, gravlegging og repatriering i Norge.