Når et barn dør under svangerskapet, gjelder både islamske regler og norsk lov. Hvilke regler som gjelder, avhenger blant annet av hvor langt svangerskapet var kommet og om barnet viste tegn til liv ved fødselen. Islam har egne regler for gravferd, mens norsk lov regulerer registrering, gravlegging og foreldrenes rettigheter. Begge legger vekt på at barnet skal behandles med verdighet og respekt.
Å miste et barn under svangerskapet er en stor sorg. Mange foreldre lurer på hva som skjer videre. Hvilke islamske regler gjelder? Hvilke rettigheter har familien? Og hvordan foregår gravleggingen i Norge?
Islam viser stor respekt for barn som dør før eller under fødselen. Samtidig finnes det noen forskjeller mellom de islamske rettsskolene. De gjelder blant annet rituell vask (ghusl), liksvøp (kafan), begravelsesbønn (salat al-janazah) og morens religiøse plikter.
I Norge må en muslimsk gravferd følge norsk lov. Regler om registrering, gravplass og gravferd følger blant annet gravplassloven og annet offentlig regelverk.
I denne artikkelen forklarer vi hvilke regler som gjelder i islam og i Norge. Vi viser også hvor de islamske rettsskolene har ulike vurderinger.
Islam og norsk lov bygger på ulike rettssystemer. Derfor er det viktig å skille mellom religiøse regler og offentlige rettigheter.
I klassisk islamsk rettslære regnes 120 dager etter befruktningen som et viktig tidspunkt i fosterets utvikling. Mange lærde viser til hadithen om at engelen blåser sjelen (ruh) inn i fosteret etter 120 dager.
Denne tidsgrensen har betydning for flere religiøse spørsmål, blant annet:
Samtidig er ikke 120 dager den eneste vurderingen i islamsk rett. Flere rettsskoler legger også vekt på om fosteret har utviklet tydelige menneskelige trekk, og om barnet viste tegn til liv etter fødselen. Derfor finnes det enkelte forskjeller mellom de fire sunni-rettsskolene.
Norsk lov bygger ikke på islamske kriterier, men på medisinske og juridiske definisjoner.
Et viktig skille går ved 22 fullgåtte svangerskapsuker.
Når et barn fødes dødt etter 22 fullgåtte svangerskapsuker, sender sykehuset melding til Skatteetaten. Barnet registreres i Folkeregisteret som dødfødt, men får ikke fødselsnummer.
Før denne grensen registreres svangerskapstap normalt som spontanabort eller senabort etter helsevesenets regler.
Registreringsreglene avgjør blant annet hvordan saken behandles av offentlige myndigheter. De endrer ikke islamske regler om hvordan barnet skal behandles.
Islam lærer at livet er en gave fra Allah, og at både fosteret og den avdøde skal behandles med respekt og verdighet.
Når et barn dør før eller under fødselen, vurderer de islamske rettsskolene blant annet:
Disse forholdene har betydning for hvilke religiøse handlinger som skal utføres.
Det er derfor ikke riktig å bruke én regel for alle situasjoner. Noen spørsmål er det bred enighet om, mens andre varierer mellom Hanafi-, Maliki-, Shafi’i- og Hanbali-rettsskolen.
I praksis følger de fleste muslimer den rettsskolen de allerede tilhører eller rådene fra sin lokale imam.
Foreldre har flere rettigheter når de mister et barn under svangerskapet.
Disse omfatter blant annet:
Sykehusenes rutiner kan variere noe mellom helseforetakene. Familien bør derfor tidlig informere sykehuset dersom de ønsker en muslimsk gravferd eller har andre religiøse ønsker.
Ved behov kan sykehuset samarbeide med begravelsesbyrå, imam eller andre representanter fra familiens trossamfunn.
Det er lett å blande sammen islamske regler og norske lover. De bygger på ulike prinsipper og regulerer ulike deler av gravferden.
• registrering i Folkeregisteret
• gravplass og gravlegging
• offentlige rettigheter
• gravferdsstønad
• helsevesenets ansvar
• rituell vask av barnet, ghusl
• svøping i kafan
• salat al-janazah
• morens rituelle status etter tapet
• andre religiøse handlinger familien følger
For muslimske familier i Norge er målet å gjennomføre gravferden i tråd med islamske regler og norsk lov.
Hvilke religiøse ritualer som skal utføres, avhenger ikke av én enkelt regel. De islamske rettsskolene vurderer blant annet fosterets utvikling, svangerskapets lengde og om barnet viste tegn til liv etter fødselen.
Det er stor enighet om de grunnleggende prinsippene, men enkelte detaljer varierer mellom rettsskolene. Derfor bør familien følge veiledningen fra sin egen rettsskole eller en kvalifisert imam dersom det oppstår tvil.
Ved en tidlig spontanabort, før fosteret har utviklet tydelige menneskelige trekk, er det bred enighet om at de ordinære gravferdsritualene ikke gjelder.
Dette innebærer normalt at:
Selv om de formelle ritualene ikke gjelder, understreker islamsk tradisjon at fosteret skal behandles med respekt og verdighet.
I praksis blir fosteret ofte pakket varsomt inn i et rent klede før gravlegging dersom foreldrene ønsker dette.
Når fosteret har utviklet tydelige menneskelige trekk, blir vurderingen mer sammensatt.
Her finnes det forskjeller mellom de fire sunni-rettsskolene.
De vurderer blant annet:
Disse vurderingene påvirker blant annet om det skal utføres ghusl, brukes kafan eller bes salat al-janazah.
De fleste lærde er enige om at et foster eller barn som har nådd en tilstrekkelig utvikling, skal behandles med samme respekt som andre avdøde.
Dette innebærer normalt at kroppen vaskes forsiktig og verdig før gravlegging.
Hvordan dette gjennomføres i detalj varierer mellom rettsskolene.
Dersom kroppen er svært liten eller skjør, utføres vasken så skånsomt som mulig.
Når ghusl utføres, blir barnet også svøpt i rent, hvitt tøy, slik islamsk gravferdstradisjon foreskriver.
For svært små fostre varierer praksisen noe.
Noen lærde anbefaler et enkelt hvitt klede, mens andre følger de ordinære reglene for kafan så langt det er praktisk mulig.
Hovedregelen er at barnet behandles med verdighet.
Mange lærde anbefaler at barnet får et navn dersom fosteret har kommet langt i utviklingen eller er dødfødt.
Navngivning har ingen betydning for gravleggingen etter norsk lov, men mange foreldre opplever det som viktig for sorgarbeidet.
Det finnes ulike vurderinger mellom de islamske rettsskolene om når navngivning anbefales.
Spørsmålet om begravelsesbønn er det området hvor rettsskolene har størst forskjeller.
I hanafi-rettsskolen holdes salat al-janazah dersom barnet viste sikre tegn til liv etter fødselen.
Eksempler på slike tegn er:
Dersom barnet ble født uten livstegn, blir barnet normalt gravlagt med verdighet, men uten salat al-janazah.
Maliki-rettsskolen har en vurdering som på mange områder ligner hanafi-rettsskolen.
Barnet må normalt ha vist tegn til liv etter fødselen før salat al-janazah utføres.
Shafi’i-lærde legger også vekt på tegn til liv, men enkelte klassiske lærde har åpnet for ulike vurderinger avhengig av fosterets utvikling.
Praksis kan derfor variere mellom lærde innenfor samme rettsskole.
Hanbali-rettsskolen har den mest omfattende praksisen når det gjelder salat al-janazah.
Mange hanbali-lærde mener at begravelsesbønn skal bes når fosteret har passert 120 dager, selv om barnet ble født uten livstegn.
De fleste muslimske familier følger anbefalingene fra sin imam eller moské.
Ved tvil samarbeider familien ofte med begravelsesbyrået og den lokale imamen for å finne en løsning som er i samsvar med både islamsk rett og norsk lov.
Dette er særlig viktig ved:
Islam legger stor vekt på håp, barmhjertighet og tålmodighet når en familie mister et barn.
Koranen oppfordrer de troende til å møte prøvelser med tålmodighet og tillit til Allah.
Flere autentiske hadither gir også foreldre håp om stor belønning når de viser sabr ved tap av et barn.
Islamsk tradisjon lærer at barn som dør før de når religiøs myndighetsalder, er omfattet av Allahs barmhjertighet. Flere hadither omtaler også at slike barn vil være en årsak til belønning og glede for sine foreldre på oppstandelsens dag.
Denne forståelsen har gitt trøst til muslimske familier gjennom generasjoner og står sentralt i islams syn på sorg og prøvelser.
Etter en spontanabort eller dødfødsel oppstår det ofte spørsmål om kvinnens religiøse plikter. I islamsk rett vurderes blødningen ut fra fosterets utvikling og hvilken rettsskole man følger.
De islamske rettsskolene skiller mellom barselblødning (nifas) og uregelmessig blødning (istihadah). Reglene er ikke helt like, og det finnes derfor enkelte forskjeller mellom rettsskolene.
Ved tvil bør kvinnen rådføre seg med en imam eller en annen person med kunnskap om den rettsskolen hun følger.
Dersom spontanaborten skjer tidlig og fosteret ikke har utviklet tydelige menneskelige trekk, regner flere lærde blødningen som istihadah.
Ved istihadah gjelder de vanlige reglene for bønn og faste.
Det betyr normalt at:
Ved vedvarende blødning gjelder egne regler for personer med kontinuerlig rituell unnskyldning. Disse reglene varierer noe mellom de islamske rettsskolene.
Når fosteret har utviklet tydelige menneskelige trekk eller svangerskapet har kommet langt, regner flere rettsskoler blødningen som nifas.
Dette gjelder blant annet i hanafi-rettsskolen når fosteret har utviklet synlige menneskelige trekk.
Under nifas gjelder de samme hovedreglene som etter en vanlig fødsel.
Kvinnen er fritatt fra:
Når blødningen opphører, utfører kvinnen ghusl før hun gjenopptar bønn og faste.
Det finnes ulike maksimumsgrenser mellom rettsskolene.
Hanafi- og Hanbali-rettsskolen setter normalt maksimum til 40 dager.
Shafi’i- og Maliki-rettsskolen setter normalt maksimum til 60 dager.
Dette er maksimumsgrenser.
Dersom blødningen stopper tidligere, regnes kvinnen som rituelt ren etter at hun har utført ghusl. Hun skal da gjenoppta bønn og faste.
Nei.
Bønner som faller bort under nifas skal ikke tas igjen.
Dette er det bred enighet om blant de islamske rettsskolene.
Fastedager som faller i ramadan under nifas skal tas igjen senere.
Dette gjelder når kvinnen har blitt frisk og blødningen har opphørt.
Muslimske foreldre i Norge har de samme rettighetene som andre foreldre ved svangerskapstap.
Samtidig har familien rett til å be om at religiøse ønsker blir tatt hensyn til så langt dette lar seg gjøre innenfor norsk lov og sykehusets rutiner.
Dersom familien ønsker en muslimsk gravferd, er det en fordel å informere sykehuset så tidlig som mulig.
Sykehuset kan blant annet gi informasjon om:
Rutiner kan variere mellom helseforetakene. Derfor bør praktiske spørsmål alltid avklares med det aktuelle sykehuset.
Islam tillater ikke kremasjon.
Dersom familien ønsker muslimsk gravferd, bør dette opplyses til sykehuset så tidlig som mulig.
Ved tidlige svangerskapstap varierer sykehusenes rutiner. Foreldrene bør derfor be om informasjon om hvilke muligheter som finnes dersom de ønsker gravlegging.
Etter dødfødsel samarbeider sykehuset normalt med familien og begravelsesbyrået om den videre prosessen.
Gravlegging i Norge følger gravplassloven.
Barn som registreres som dødfødte har rett til grav på offentlig gravplass i kommunen der moren eller faren bor.
Graven er fri i fredningstiden, som normalt er minst 20 år.
Mange gravplasser har egne muslimske gravfelt hvor gravene er orientert mot Mekka.
Gravlegging skal som hovedregel skje senest ti virkedager etter dødsfallet, med mindre gravplassmyndigheten gir utsatt frist.
Et foster eller barn kan ikke gravlegges privat i hagen eller på egen eiendom.
Foreldre kan søke om gravferdsstønad dersom vilkårene i folketrygdloven er oppfylt.
Ved gravlegging av dødfødte barn gjelder ingen nedre svangerskapsgrense for å søke.
NAV vurderer hver søknad individuelt.
Stønaden kan dekke dokumenterte, faktiske og nødvendige gravferdsutgifter opp til gjeldende maksimalsats.
Det anbefales å sende søknaden så snart gravferden er gjennomført.
Et begravelsesbyrå kan hjelpe familien med søknaden dersom de ønsker det.
Når et barn dør under svangerskapet eller ved fødselen, opplever mange foreldre usikkerhet om hva som skal gjøres først.
Følgende rekkefølge gjør prosessen enklere:
Islam legger stor vekt på å møte mennesker i sorg med omsorg, tålmodighet og medfølelse. Derfor bør ingen familie stå alene i en slik situasjon.
Det kommer an på svangerskapets lengde, fosterets utvikling og hvilke regler som gjelder etter norsk lov.
Etter islamsk tradisjon skal et foster eller barn som har nådd en viss utvikling behandles med verdighet og gravlegges. De nærmere reglene om rituell vask, liksvøp og begravelsesbønn varierer mellom de islamske rettsskolene.
Etter norsk lov gjelder egne regler for registrering og gravlegging av dødfødte barn. Ved tidlige svangerskapstap bør familien avklare mulighetene med sykehuset og gravplassmyndigheten.
Ja. Mange sykehus tilbyr foreldrene mulighet til å se, holde og ta avskjed med barnet dersom dette er medisinsk mulig.
For mange familier blir dette en viktig del av sorgprosessen.
Foreldrene bestemmer selv om de ønsker dette.
Ja.
Sorg er en naturlig del av livet.
Profeten Muhammad, fred være med ham, gråt da sønnen Ibrahim døde. Samtidig oppfordrer islam til tålmodighet (sabr) og tillit til Allah under prøvelser.
Det er ikke sorgen i seg selv som frarådes, men handlinger eller uttalelser som uttrykker opprør mot Allahs bestemmelse.
Ja, dersom norsk lov krever det eller foreldrene samtykker.
Islam legger stor vekt på respekt for den døde kroppen. Samtidig har mange moderne islamske lærde åpnet for obduksjon når det foreligger en medisinsk eller juridisk nødvendighet.
Ved spørsmål om obduksjon bør familien snakke med behandlende lege og eventuelt rådføre seg med en imam.
Å miste et barn under svangerskapet eller ved fødselen er en tung opplevelse. Islam møter slike situasjoner med verdighet, omsorg og håp, samtidig som norsk lov gir familien rettigheter knyttet til registrering, gravlegging og økonomisk støtte.
De viktigste punktene er:
Norske kilder
Islamske kilder