Døden er en naturlig del av livet. Når vi blir født, vet vi lite om hvordan livet vårt blir, men vi vet med sikkerhet at vi en dag skal dø. For mange oppleves døden som en endelig slutt, et brått punktum på livet. Et menneske som i ett øyeblikk smiler, ler, snakker, puster og er til stede, kan i det neste øyeblikket være borte. Kroppen blir igjen, men sjelen har forlatt den.
I islamsk tro er ikke døden slutten på alt. Døden er en overgang til neste liv.
Det kan være vanskelig å forestille seg et nytt liv etter døden og å våkne opp i en annen virkelighet. På samme måte er det umulig for et foster i mors liv å forstå verden utenfor livmoren. Islam lærer at mennesket skal gjenoppstå på dommedagen og stå til ansvar for sine handlinger i dette livet.
وَمَا كَانَ لِنَفۡسٍ اَنۡ تَمُوۡتَ اِلَّا بِاِذۡنِ اللّٰهِ كِتٰبًا مُّؤَجَّلًا ؕ وَ مَنۡ يُّرِدۡ ثَوَابَ الدُّنۡيَا نُؤۡتِهٖ مِنۡهَا ۚ وَمَنۡ يُّرِدۡ ثَوَابَ الۡاٰخِرَةِ نُؤۡتِهٖ مِنۡهَا ؕ وَسَنَجۡزِى الشّٰكِرِيۡنَ
Et menneske dør kun med Allahs vilje. Tidspunktet for døden er fastsatt. Den som søker belønning i dette livet, får belønning her. Den som søker belønning i etterlivet, får belønning der. Allah belønner de takknemlige.
Surah Al Imran 3:145
كُلُّ نَفۡسٍ ذَآٮِٕقَةُ الۡمَوۡتِؕ وَاِنَّمَا تُوَفَّوۡنَ اُجُوۡرَكُمۡ يَوۡمَ الۡقِيٰمَةِؕ فَمَنۡ زُحۡزِحَ عَنِ النَّارِ وَاُدۡخِلَ الۡجَـنَّةَ فَقَدۡ فَازَ ؕ وَمَا الۡحَيٰوةُ الدُّنۡيَاۤ اِلَّا مَتَاعُ الۡغُرُوۡرِ
Alle skal smake døden, og dere skal få det dere fortjener på gjenoppstandelsens dag. Da vil enhver som har blitt skånet for ilden og blitt ført til paradiset, sannelig være vellykket. Livet i denne verden er bare en illusjon av fornøyelse.
أَكْثِرُوا ذِكْرَ هَادِمِ اللَّذَّاتِ
Husk ofte det som bryter all nytelse, døden.
Sunan Ibn Majah, Hadith: 4258
إِذَا مَاتَ ابنُ آدم انْقَطَعَ عَنْهُ عَمَلُهُ إِلَّا مِنْ ثَلَاثٍ: صَدَقَةٍ جَارِيَةٍ، أو عِلْمٍ يُنْتَفَعُ بِهِ، أَوْ وَلَدٍ صَالِحٍ يَدْعُو لَهُ
Når mennesket dør, stanser handlingene, bortsett fra tre. Vedvarende veldedighet, kunnskap som gir nytte og et rettskaffent barn som ber for ham.
Sahih Muslim, hadith 1631
Islam beskriver døden som en overgang. Denne overgangen frigjør mennesket fra begrensninger som tid og rom. Lærde omtaler en klarere bevissthet etter døden. Profeten ﷺ beskrev døden som en oppvåkning etter søvn.
Muslimer deler troen på dommedag, oppstandelse, paradis og helvete med både jødedom og kristendom. Livet på jorden er en prøve og en forberedelse til det evige livet.
حَتّٰٓى اِذَا جَآءَ اَحَدَهُمُ الۡمَوۡتُ قَالَ رَبِّ ارۡجِعُوۡنِۙ 99 لَعَلِّىۡۤ اَعۡمَلُ صَالِحًـا فِيۡمَا تَرَكۡتُؕ كَلَّا ؕ اِنَّهَا كَلِمَةٌ هُوَ قَآٮِٕلُهَاؕ وَمِنۡ وَّرَآٮِٕهِمۡ بَرۡزَخٌ اِلٰى يَوۡمِ يُبۡعَثُوۡنَ 100
(De kommer til å fortsette sine ugjerninger) Inntil døden kommer til en av dem. Da sier han: «Min Herre, send meg tilbake til verden, (99) som jeg har lagt bak meg, slik at jeg kan handle rettskaffent.» Nei! Det er bare tomme ord han sier, og bak dem er det en barriere til den dagen de skal gjenopplives. (100)
Overgangen etter døden skjer til livet i graven. Denne tilstanden kalles Barzakh. Barzakh er en mellomtilstand frem til gjenoppstandelsen. Opplevelsen i Barzakh avhenger av tro, handlinger og livsførsel.
Den dagen skal mennesker komme frem i forskjellige tilstander og bli vist sine gjerninger. (6) Så den som skal ha gjort noe godt, selv tilsvarende det minste støvkorn, skal se det, (7) og den som skal ha gjort noe ondt, selv tilsvarende det minste støvkorn, skal se det. (8)
Alle mennesker skal gjenoppstå og dømmes av Allah for det de trodde på og det de gjorde med det de ble gitt. De troende får adgang til paradiset. De som avviser sannheten møter straff. Troende med synder kan gjennomgå straff før de får adgang til paradiset gjennom Allahs barmhjertighet og tilgivelse. Allah ønsker å tilgi.
Livets forgjengelighet
I islam er døden en overgang fra det jordiske livet (Dunya) til det evige livet (Akhirah). Når sjelen forlater kroppen, starter reisen mot Barzakh, en mellomtilstand der man venter på gjenoppstandelsens dag og Allahs endelige dom.
En muslim skal begraves så raskt som mulig etter dødsfallet, ideelt sett innen 24 timer. Dette er i tråd med Sunnah for å vise respekt for den avdøde og lette overgangen til det neste livet.
De fire obligatoriske stegene (Fard Kifayah) i en islamsk gravferd er:
I islamsk tradisjon skal kroppen ligge direkte i jorden for å symbolisere ydmykhet og tilbakevending til naturen. I Norge krever lovverket som hovedregel bruk av kiste, men mange muslimske begravelsesbyråer bruker spesialtilpassede kister som oppfyller både religiøse og norske lovkrav.
Sjelen forlater kroppen og går inn i barzakh, mellomtilstanden frem til gjenoppstandelsen.
Alle mennesker gjenoppstår og dømmes av allah for tro og handlinger i dette livet.
Paradis er den evige belønningen for de troende som levde rettskaffent og fulgte allahs vei.
Ja, islam anerkjenner sorg som naturlig. man skal vise tålmodighet og aksept for allahs vilje.
Ja, veldedighet sadaqah på vegne av den avdøde regnes som en god gjerning som kommer dem til gode.
Det anbefales at shahada sies hvis mulig, og de nærmeste kan minne den døende på den.
Sjelen går inn i barzakh, gjenoppstår på dommedagen og får sin endelige dom om paradis eller helvete.